Tresagbruk, 2007
Ungsauen
1. Denne møllen sager trær og bjelker til planker og lameller. Vi starter denne historien med et felt tre.
Du kan ikke sage planker ut av dem med en gang fordi de inneholder for mye sukker og stivelse, så de ligger i vann en god stund. Dette gjør kvaliteten på treet mye bedre. Ikke alt trevirke flyter, for alm og eik synker og blir stående
der i minst seks til åtte år.
2. Før vi sager drar vi trestammen opp skråningen og der skreller vi barken av. Barken inneholder vanligvis mye skitt og sand.
3. Med en svingete spole drevet av vindmøllen, drar vi stokken innover. Der legger vi den på sag-vogn og ind den sikkert.
4. Nå må vi justere sagerammen. Du kan endre avstanden mellom de forskjellige sagene ved å plassere trespoler mellom dem. En slik spole bestemmer tykkelsen på hyllen som skal sages. På veggen kan du se vårt lager av sagtykkelse
spoler.
5. Sagene sager kun i nedadgående bevegelse, oppover har ingen effekt. Så stokken må trekkes frem en millimeter hver gang for å sage. Det er det skriblehjulet gjør for oss. En pall faller en tann lenger hver gang. Vi kan sage stokker på opptil 14 meter her.
6. Hvordan kan de sagene gå opp og ned. Det er en oppfinnelse fra ca 1597. Den veivakselen betjener 3 sagammer og sitter 2 etasjer opp. En veivaksel konverterer en sirkulær bevegelse til en opp-og-ned-bevegelse. Disse sagrammene er drevet av trehjul av hovedakselen koblet til det store tannhjulet i møllens hette.
7. Rundt det store «hovedutstyr og
bremsehjul” er bremsesko i tre for å stoppe møllen. Den bremsen kan betjenes av et tau som henger over galleriet.
8. Her på galleriet har vi en vinsj for å peke hetten med seilene mot vinden.
Bremsetauet henger her og det andre tauet er for en ekstra bremselås.
9. Vind er variabel, ved lav vind henger vi seil på vingene så de fanger mer vind. Om sommeren er seilene 2 x røde og 2 x hvite, om vinteren er alle 4 brune.
Ta også en titt på vår Youtube-video om denne møllen.
